Hopp til innhold

Kurt Schwitters

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kurt Schwitters
FødtKurt Hermann Eduard Karl Julius Schwitters
20. juni 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hannover[5][6][4]
Død8. jan. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Kendal[4]
Ambleside[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, grafisk designer, skribent, lyriker, designer, fotograf, billedkunstner, grafiker, musiker, komponist Rediger på Wikidata
EktefelleHelma Schwitters (1915–) (bryllupssted: Hannover)[7]
Partner(e)Edith Thomas, called Wantee (Wanty) (1941–)[7]
FarEduard Hermann Schwitters
BarnErnst Schwitters
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetKongeriket Frankrike[8]
Tyskland[6][4]
Norge[6]
Storbritannia[6]
GravlagtEngesohde city cemetery (1970–)
Ambleside (–1970)
Medlem avDeutscher Werkbund
die abstrakten hannover
Signatur
Kurt Schwittersʼ signatur
Kurt Schwitters på Commons
Kurt Schwitters' grav i Hannover

Kurt Hermann Eduard Karl Julius Schwitters (født 20. juni 1887 i Hannover, død 8. januar 1948 i Kendal i Cumbria, England), var en tysk billedkunstner og forfatter. Under signaturen MERZ utviklet han et dadaistisk Gesamtweltbild (norsk: allverdensbilde). Hans verker omfattet stilretningene dadaisme, konstruktivisme og surrealisme.

Oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Kurt Schwitters ble født Rumannstraße 2, Hannover, som eneste barn av Edward Schwitters og hans kone Henriette (født Beckemeyer). Hans foreldre eide en damekonfeksjonsbutikk som de solgte i 1898, og for pengene kjøpte de fem eiendommer i Hannover for utleie. Dette satte familien i stand til å leve av leieinntektene resten av Schwitters liv i Tyskland. I 1901 flyttet familien til Waldstraße (senere Waldhausenstraße) 5, som skulle bli stedet for Merzbau. Samme år fikk Schwitters sitt første epileptiske anfall. Dette fritok ham fra militærtjeneste i første verdenskrig inntil mot slutten av krigen, da verneplikten ble praktisert på en langt bredere del av befolkningen.

Utdannelse og kunstnerisk utvikling

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert kunst ved Kunstakademiet i Dresden (Hochschule für Bildende Künste Dresden) sammen med Otto Dix og George Grosz (selv om Schwitters synes å ha vært uvitende om deres arbeid, eller til og med om den ekspresjonistiske kunstnersammenslutning Die Brücke[9]) i perioden 1909-1914, vendte Schwitters tilbake til Hannover og begynte sin kunstneriske karriere som post-impresjonist. Etterhvert som første verdenskrig skred frem, ble hans arbeid mørkere, og han utviklet litt etter litt en karakteristisk ekspresjonistisk tone. Ekspresjonisme var en overveiende tysk kunstnerisk bevegelse blant annet representert av Die Brücke og av malerier av Emil Nolde og Ernst Kirchner i særdeleshet. I 1918 endret hans kunst seg dramatisk som en direkte konsekvens av Tysklands økonomiske, politiske og militære sammenbrudd i avslutningen av den første verdenskrigen.

Schwitters deltok i Dada-bevegelsen under og etter 1. verdenskrig. Han ble likevel aldri fullt ut godtatt av den øvrige Dada-bevegelsen.[trenger referanse] Ifølge lederen for dadaistene i Berlin, Richard Huelsenbeck, var han for «borgerlig».

Han er særlig kjent for sine «Merz»-bilder, som er collager sammensatt av billetter, emballasje o.l. Ifølge Schwitters sjøl er ordet avleda av «Commerzbank», og det gir dessuten assosiasjoner til det franske «merde». Noen av kunstverkene kunne fylle et helt rom, og er tidlige eksempler på det som senere har fått betegnelsen installasjoner. Hans egen leilighet i Hannover var et «Merzbau». Den ble ødelagt i et bombeangrep under 2. verdenskrig, men er senere blitt rekonstruert i Sprengel-museet i Hannover.

Eksil

[rediger | rediger kilde]

Norge

[rediger | rediger kilde]
Kurt Schwitters leide denne steinhytta på Hjertøya utenfor Molde fra 1932 til 1939.

Den politiske situasjon i Tyskland under nazismen ble forverret i 1930-årene. I 1934 mistet Schwitters sin kontrakt med Hannover byråd, og 1935 ble eksemplarer av hans verker i tyske museer konfiskert og offentlig latterliggjort. Da hans nære venner Christof og Luise Spengemann og deres sønn Walter ble arrestert av Gestapo i august 1936[10], sto det klart at situasjonen var farlig.

Da Gestapo ønsket en 'samtale' med Schwitters, flyktet han 2. januar 1937 fra Hannover for å slutte seg til sønnen Ernst i Norge, som allerede hadde forlatt Tyskland 26. desember 1936. Familien hadde vært på ferie flere ganger fra 1929.[11] Hans kone Helma ble igjen i Hannover for å forvalte deres fire eiendommer.[12] Samme år ble hans Merz-bilder innkludert i den nazistiske utstillingen med tittelen "Entartete Kunst" i München, noe som gjorde hans retur til Tyskland umulig. Beslagslisten inneholder 7 numre.[13]

Helma var på besøk et par måneder hvert år inntil utbruddet av den andre verdenskrigen. Den felles feiring av moren Henriettes 80-årsdag og sønnen Ernsts forlovelse, ble avholdt i Oslo 2. juni 1939, og skulle bli siste gang de to møttes.

Schwitters bygde opp et nytt Merzbau på Bakken bak huset Fagerhøyveien 22 på Lysaker. Dette gikk senere tapt i en brann. Sønnen Ernst Schwitters var fotograf og fikk med hjelp av norske kunstnere satt opp et atelier i Oslo.[14] Kurt Schwitters bodde også på Hjertøya ved Molde i 1930-årene, der en hytte ble betraktet som en Merzbau. Bygget var på bare 12 m2 og hadde tidligere vært brukt som potetkjeller. Han skaffet seg noe takpapp, en vedovn og 100 brukte margarinkasser til å utbedre hytten med. Veggene i hytten ble dekorert på hans vanlige vis med avisutklipp, bilder og dokumenter. Under oppholdet i Molde laget han også tradisjonelle bilder som han tjente penger på. Hytten forfalt etter 1940 og ble stående åpen og uten tilsyn de neste 50 årene. Interiøret ble i 2015 flyttet over fjorden til eget Schwitters-rom i Romsdalsmuseet. Gipsen Schwitters hadde brukt inneholdt asbest og asbestrester måtte fjernes før bevarings- og flyttearbeidet kunne begynne.[15] En del av kunsten i hovedrommet var forsvunnet, men interiøret har mange rester av Schwitters' arbeid. Steinhytta står igjen på den vesle husmannsplassen.[16][17] [18] [19]

Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Schwitters befant seg på Lysaker da Norge ble invadert 9. april 1940.[20] Far og sønn flyktet via Ålesund og Nord-Norge til Storbritannia, Ernst fikk med seg 2500 negativer fra sitt fotoatelier.[14] I løpet av flukten nordover var de innom Hjertøya og lå i skjul der.[15] Etter en kort internering i Lofoten flyktet Schwitters til Skottland med sin sønn på ombord på oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» (1930) den 8. juni 1940. Som fiendtlig utlending ble han flyttet mellom forskjellige interneringsleirer i Skottland og England og endte med å tilbringe halvannet år i Camp Douglas på Isle of Man. Under oppholdet der arrangerte han flere Merz-fremførelser, blant annet en "Stillhets"-performance, hans første dikt på engelsk. Han ble trolig betraktet som en litt latterlig irrelevant fremtoning av de andre kunstnerne i leiren.[21]

Etter en inngripen fra Alexander Dörner, Rhode Island School of Design, ble Schwitters endelig frigitt 21. november 1941. Han oppholdt seg først i London, men flyttet 1945 til Lake District i det nordvestlige England hvor han i august 1947 begynte å arbeide på det siste Merzbau, som han kalte Merzbarn ("Merzlåven"). Med støtte fra Museum of Modern Art som opprinnelig var gitt for å hjelpe med å gjenopprette den opprinnelige fra Hannover, er en enkel mur av denne siste struktur nå i Hatton Gallery i Newcastle. Låvens skall eller skjelett er fremdeles i Elterwater nær Ambleside.[22]

Hans kone Helma døde av kreft 29. oktober 1944; Schwitters hørte først om hennes død i desember, på omtrent samme tid som han oppdaget, at Merzbau var blitt ødelagt under et alliert luftangrep. Etter at hans sønn vendte tilbake til Norge, forlot han London med sin nye partner Edith Thomas (kjent som 'Wantee' for hennes vane med alltid å spørre gjester om de ville ha en kopp te) for å reise til Lake District 27. juni 1945.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Som forfatter er Schwitters kjent for sine lyddikt, der ordene gjerne er uten mening, og virkninga oppstår under framføringa, gjennom hans særprega stemmebruk. Tilhørerne ble møtt med en akustisk form for poesi, der kombinasjonen av rim, klang, rytme og lydrekkefølger kunne nærme seg barneregler. Han eksperimenterte med moderne opptaksmuligheter, og det er bevart lydopptak av flere dikt. Et av de mest kjente er An Anna Blume. Hans innspilling av Ursonate er senere blitt brukt som sample av Brian Eno i hans Kurt's Rejoinder, på albumet Before and after Science (1977).

Schwitters grav

[rediger | rediger kilde]

Schwitters døde i Kendall i England og ble gravlagt i Ambleside. Grava var umarkert til 1966, da det ble reist en stein med innskriften «Kurt Schwitters – Creator of Merz». I mellomtida var Schwitters' levninger blitt overført til Hannover, der grava prydes av en marmorkopi av kunstverket Die Herbstzeitlose fra 1929.

For å unngå høye skattekrav prøvde Lola Schwitters, svigerdatteren til Kurt, å få til en stiftelse i Norge i 1996 for å holde kunstverkene samlet i Norge, men Kulturdepartementet viste ikke noe interesse.[23] Derfor ble det opprettet Kurt-und Ernst-Schwitters stiftelsen i Hannover i 2001 som overtok kunstverkene.[24] Stiftelsen forsker med verkene og utstiller i utgangspunktet på Sprengel Museum Hannover.[25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Kurt Schwitters», RKD kunstner-ID 71558[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e The Other Interface, hdl.handle.net, besøkt 20. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118612301, besøkt 8. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Deutsche Biographie, www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 5293, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Dada, Leah Dickerman, National Gallery of Art, Washington P158
  10. ^ Schwitters Archive Online
  11. ^ «Stunned.org». Arkivert fra originalen 28. august 2008. Besøkt 11. mai 2011. 
  12. ^ Kurt og Ernst Schwitters Arkiv
  13. ^ Beslagene som entartet.
  14. ^ a b https://snl.no/Ernst_Schwitters
  15. ^ a b https://www.nrk.no/mr/kurt-schwitters-flyttet-fra-hjertoya-1.12640313
  16. ^ D2 (Dagens Næringsliv), 11. mars 2016, s.86
  17. ^ http://www.romsdalsmuseet.no/no/avdelinger/kurt-schwitters-og-norge-kurt-schwitters-and-norway
  18. ^ Terje Thingvold. «Tysk kunstner i norsk landskap – Kurt Schwitters i Norge og Romsdal» Romsdalsmuseets Årbok 2012.
  19. ^ Karin Hellandsjø. «Kurt Schwitters / Die Grosse Merzsäule / Hjertøya» Romsdalsmuseets Årbok 2012.
  20. ^ http://www.aftenposten.no/kultur/Ukjent-maleri-av-Kurt-Schwitters-oppdaget-i-Ski-588246b.html
  21. ^ Oxford Art Online, krever abonnement
  22. ^ Stedet er nå kjøpt fra de tidligere eiere og skal huse en digital kopi av muren i Newcastle, og senere, et Kurt Schwitters studiesenter. – Se Laden i Cumbria
  23. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/schwitters-kunst-til-tyskland/65772839
  24. ^ http://www.schwitters-stiftung.de/english Schwitters Stiftung
  25. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. august 2017. Besøkt 16. august 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Terje Thingvold. «Tysk kunstner i norsk landskap – Kurt Schwitters i Norge og Romsdal» Romsdalsmuseets Årbok 2012. pdf
  • Karin Hellandsjø. «Kurt Schwitters / Die Grosse Merzsäule / Hjertøya» Romsdalsmuseets Årbok 2012. pdf

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kurt_Schwitters&oldid=24741358»